E-76 - Det var du (Edvin Loftsgarden)
[G] [Cadd9] [D] [G] [Cadd9] [D]
No kjem eg [G]heim,[Cadd9] her he du meg a[D]tt,
he vøre vekke ei[G] stund[Cadd9], som ein bortgjøymde[D] skatt.
Du he vel [Cadd9]sakna skatten [D]din, eller [G]ber du meg om og [C]snu,
vender deg [Am]ryggjen endå ein g[D]ong,
Ref:
For det va [G]du[Cadd9] u u u[D],
det va [Am]du som sa far[Em]vel, det va [C]du som ba meg [D]dra.
Ja det va [G]du [Cadd9]u u u,[D] som gjekk [Am]lei av mine sp[Em]rell,
som gjekk [C]lei av alt eg [D]sa.
I [G]tide et[Cadd9]tepå, gjekk eg[Am] lengje fe me[D]g sjøl,
med [Em]sjela fylt av [C]kjærleghet og[D] hat.
[G]Somtid va eg [Cadd9]mjuk, og [Am]somtid hard som [D]fjell,
ein [Em]litt forvirra [C]stakkar der eg [D]sat.
SOLO: G Cadd9 D G Cadd9 D
(Grep i 3. vers er som fyrste vers)
No kjem eg heim, som ein annan mann,
he vøri på leit, og veit du kva eg fann.
Eg fant eit rom inni meg, der eg fekk mange svar,
såg mine feil, då skjønna eg kvifor det var du...
[G] [Cadd9] [D] [G] [Cadd9] [D]
No kjem eg [G]heim,[Cadd9] her he du meg a[D]tt,
he vøre vekke ei[G] stund[Cadd9], som ein bortgjøymde[D] skatt.
Du he vel [Cadd9]sakna skatten [D]din, eller [G]ber du meg om og [C]snu,
vender deg [Am]ryggjen endå ein g[D]ong,
Ref:
For det va [G]du[Cadd9] u u u[D],
det va [Am]du som sa far[Em]vel, det va [C]du som ba meg [D]dra.
Ja det va [G]du [Cadd9]u u u,[D] som gjekk [Am]lei av mine sp[Em]rell,
som gjekk [C]lei av alt eg [D]sa.
I [G]tide et[Cadd9]tepå, gjekk eg[Am] lengje fe me[D]g sjøl,
med [Em]sjela fylt av [C]kjærleghet og[D] hat.
[G]Somtid va eg [Cadd9]mjuk, og [Am]somtid hard som [D]fjell,
ein [Em]litt forvirra [C]stakkar der eg [D]sat.
SOLO: G Cadd9 D G Cadd9 D
(Grep i 3. vers er som fyrste vers)
No kjem eg heim, som ein annan mann,
he vøri på leit, og veit du kva eg fann.
Eg fant eit rom inni meg, der eg fekk mange svar,
såg mine feil, då skjønna eg kvifor det var du...
